Julekort

Jeg vokste opp med viktigheten av julekort med fotografier av familien. Pappa tok bilder av oss tre søstre og to hunder. I trappen i hallen, i biblioteket, foran baren og moren min fikk dem trykket og sendte dem til en meget lang liste.

Så gikk årene. En hund mindre ble det(Misty RIP), og tre søstre fikk gradvis sin egen stil. Bort var matchende skjorter fra Franck, kilt fra Skottland, dunvester fra Moncler hvis vi stod i hagen mens bildene ble tatt. Det ble vanskeligere å samle oss. Henriette kunne dukke opp i kjærestens strikkegenser, sølvringer i ørene(hun hadde hatt perler i dem i årevis og vanket nå på Sardines, Charlotte sverget til sosestilen(hun gikk på Bygdøy skole), og hadde LEVIS 501, røde converse, og en stripete genser med båthals. Så var det dritten i midten, jeg. Hva man skal si om gevantene mine er ikke så enkelt å få plassert, men det var mye smykker, hullete olabukser, uniformsjakke fra loftet(Norsk film AS brukte det som lager) og på bena sverget jeg til armyboots med nagler.

Etter mine sprell med beret, Henriettes utagering med noe frikete boho-skjerf håndlaget av venninner i Høvik og Charlottes ‘jeg kjører basic, soss’, ble det ikke flere kort med oss samlet. Hunden Bobby ble til slutt den eneste som var igjen på bildet(RIP).

Julekort på Frogner og i omgangskretsen til foreldrene mine var enten håndskrevet og kjedelige eller som hos oss: med bilder, dyr og plass til å skrive noe på siden foran og noe bak.

Alle med respekt for seg selv hadde konvolutter og brevpapir med emblem på tykt gult papir. Merke: Alvøen.

Intet demonstrerte vellykkethet mer enn julekort.

Eller mangel på det.

Etter siste hund var død og regninger fra fotokopi ikke trengte skrives av lenger, satt moren min og skrev brev. Lange brev. Uten bilder av tre umulige døtre.
Men hun slapp likevel det enkelte ser ut til å mene er verre enn døden: skilsmisse.

Julekort der man har harselert med etternavn og omtalt seg som en gjeng. Merk: her er det ikke dine og mine barn eller ditt og mitt etternavn.
Nope. Etternavn skal være likt på mor og far.


Hva gjør man så når skilsmissen inntreffer?
Bandet er oppløst, hvem får band-navnet, hvem beholder fansen og hva med hitsene man i årevis har lirt av seg. Hvilke forventninger er man nødt til å innfri? Er du så uheldig du har laget julekort med glisende poder over tjue kan det vel også virke som man har dekket over utroskap og det er så flaut at noen skal straffes. En syndebukk må til! Mens man leter etter ny makker. Og den som ikke sender julekort er taperen. Hitsene og etternavnet?


Jeg fikk lissom aldri til å lage julekort med barn og mann. Selv om vi faktisk var en fin gjeng og vi hadde det gøy. Alle med forskjellige fedre og mødre. Noe som forarget samfunnet så mye at jeg ble ansett som single i alle årene jeg var gift og fritt vilt i årene jeg ikke var det. Så jeg laget egne julekort. Pin up på fleip, men det ble til slutt en greie. Å sende dem rundt til ett knippe menn jeg har kjent. Med humor.

Tja. Så en dag var det noen som syns jeg burde stoppes. Mine julekort var åpenbart farlige. Der de sitter og drikker på hytten sin og mimrer over egne julekort klarer de ikke se at vi andre aldri ville være foreldrene våre. Ville ikke få barn som trodde det å bli stilt ut som bevis for vellykkethet gjorde dem bedre enn andres barn: sånne med litt fedre og mødre her og der. Vi som ikke satt på ‘Hardangervidda’ stivpyntet, men faktisk satt på ræva hjemme i Oslo på julaften og gamet mens vi så skrekkfilmer på madrasser vi la ut på gulvet.

Nå lyver jeg. Som liten spiste tre generasjoner i spisestue, gikk rundt furuen i hallen og åpnet gaver i biblioteket. Iført smoking.

Med årene ble det mindre formelt og man hadde Frogner-bunaden. En miks av Gunnar Øye, Agnar Hagen og Hennes og Mauritz. Og gaming i stuen.

Julekort er fint, det. Tradisjoner er fint, det.
Bare trist julen ofte blir en demonstrasjon for hvem man mener er verdt familie-minnene.


Jeg poster mine julekort og er så gammel at ett av barna mine sa: ‘det finnes vel en nisje for sånne som liker deg også’.

Nisse i hvert fall.

De må bare hentes ut fra Eldens kontor først.


Alexia