Pelskjerringene

Jeg hilser ikke på deg hvis du går med pels. Det betyr ikke at jeg er uoppdragen. Det betyr at du er det, hvis du går med pels i 2019.

Å provosere med pels er den nye greia. Masse gnål om dyr man spiser og en selvforherligende tirade om at «man elsker dyr altså, men da får man gå hele veien».
Vel. Jeg er veganer. Jeg syns ikke det er riktig å produsere liv for å torturere dem før de skal dø. Jeg er virkelig opptatt av det som skjer før de dør. Lidelsen. Angsten.
For hvis du er glad i hunden din, skjønner du at en mink eller en rev ikke fortjener det helvetet det er å bli til pels.

Jeg mener dyr har samme verdi som mennesker, og det gjør meg ikke til menneskehater.

Dyrevernere har i alle år blitt latterliggjort, og det er utrolig hvor kunnskapsløse mennesker faktisk er. Man kan bare google seg frem til at dyrevern er en del av en antikk filosofi og at det ikke går på å gi dem rettigheter. De hadde det.

Vi har jo tatt fra dem frihet og påstår at det ligger i menneskets natur. Jaha. Det ligger i altså i menneskets natur å se vekk når virkeligheten blir for ille. Dyremishandling satt i system fordi vi fortjener det? Blir mat og klær billigere av tortur?

Jeg jobber eller jobbet med folk som ikke hadde respekt for mine holdninger når det gjelder pels og dyr. Som forfatter og filmobjekt betyr vel det at jeg skjøt meg selv i foten, i et land som gir bloggere heltestatus og PR fordi de sitter og griner med kunstige øyenvipper av mink og er bekymret for palmeolje.

Signaleffekten med pels er at vi syns gammel tortur er greit.

Dette er dessverre jenter som ødelegger for oss som ikke vil ha døtre med forbilder i pels. Avlivingsmetoden er sånn at jeg ikke får skrive om det i en avis. Men det stikkes en elektrisk stav i anus for å drepe dem med strøm. Når pels ikke rives av levende kaniner, hunder, katter og «miljøvennlige» coyote- oppdrettere som setter ut feller så de gnager av seg et ben for å komme seg løs.

Unge jenter går med hetter med pels på. Dunjakker revet av levende gjess for at gjessene skal brukes til de dør. Tenk deg selv hvordan det er å få revet ut neglene sine noen ganger i året.

Jeg hilser ikke på deg hvis du går med pels. Det betyr ikke at jeg er uoppdragen.

Hvor er verdien rundt et dyr når vi ikke snakker for dem? Er man mindre intelligent ved å ha empati med dyr fordi de ikke kan snakke, så er jeg dum. Men det er ikke kvinner som tror de provoserer ved å gå med pels – lissom.

«Du spiser jo kylling», sier noen til en som fordømmer pelsen hun går med. Men rettferdiggjør andres handlinger dine egne?

Du kommer ingen vei hvis du ikke tar det første skrittet.

Kan det være verre enn at jeg sier at det er for jævlig å bruke pels? Jeg mener dyr har samme verdi som mennesker, og det gjør meg ikke til menneskehater.

Dyrevernere har i alle år blitt latterliggjort.

Vi hører på folk som leser en eventyrbok der dyr er underordnet oss mennesker. Den dagen vi innser verdien for de svakeste vil øke med respekten for dem uten stemme, er vi langt på vei.

Peter Singer er en filosof som selv mistet familien i Holocaust. At han kalles farlig er vel fordi han snakker for dyrs rettigheter. Rettigheter som vi har tatt fra dem.

Signaleffekten med pels er at vi synes gammel tortur er greit.

Å provosere med pels er den nye greia.

Motebransjens desperate forsøk med fjollete miljøsnobberi eller påstander om at revene utgjør en trussel, er så latterlig at jeg ikke kan fatte at unge mennesker orker høre på oss gamle kjerringer som dominerer bransjen.

Miljøet trenger ikke flere mennesker, men sunn fornuft.

Å si nei til pels er en god start.

Arikkelen er fra NRK Ytring