Før du også sier ‘jeg visste dem drev med dop’ på Frogner så la meg korrigere deg.
Vi driver ikke med det, vi som er igjen her.
Vi elsker det.

- Alexia heter jeg. - Blir det dyrt?
- Vent litt. Han tok frem en papirbit, tok pennen fra øret og skrev. – Levvere den. Fra Eddi.
Jeg så på regningen: ved siden av dekk-dimensjon skulle man fylle ut en sum. I en kolonne hadde han fylt ut tre felt:

‘MILF-rabatt’
‘God kunde-rabatt’
‘Tryne-tillegg’

Jeg leverte lappen i kassen i foajeen og da jeg spurte hva jeg skyldte lo de.
- Eddi fikser det for deg.
- Er det derfor jeg nesten ikke betaler for dekk?
- Vi snakker ikke mer om det.

- Woææææææææ!

Norman hvinte som en jente da han hoppet uti. Håret han var så stolt av og som jeg hadde stylet frem til riktig klipp var mye tynnere når det ble vått. Foran kunne jeg se hodebunnen skinne gjennom, og jeg så en annen vei. Brydd. Hva sa det om meg egentlig.

Lysten kom. Hos begge. Hemningsløs lyst. Så lå vi med hverandre. Først en gang. Tretti minutter gikk. En gang til. Var det nå vi var sammen på ordentlig?

- Jeg må bare gjøre noe nede i båten, sa mannen som ikke turte å starte den.

I hånden holdt han telefonen sin og trippet av gårde. Jeg gadd ikke si noe. Stemningen var perfekt.