Portør og sånn

Høsten er her.

Jeg skriver om ting, studerer museologi, og hører på musikk.

Skal gå med shorts hele vinteren. Shorts ruler.


Portør! de Lillos!

Der er det fint, ass. Naturen er merkelig, vill og minner meg om Flekkefjord med en dæsj Hvaler og Nøtterøy.


Jeg skriver mye om klasseforskjell, boligmarkedet og familie og slekt i neste bok. Tenkte nevne et par andre også fra fortiden.
Jeg hater folk som er kjipe mot dyr.
Og de kommer i mange former.

Derfor stemmer jeg grønt i år. Ola Elvestuen: love.

Og denne bloggen her er drittdøv, men jeg øver meg på å være snill, drite i mottageren, og har dette som søppeldynge.

Tenkte poste ymse hilsener jeg har opplevd gjennom tiden også. Bare sånn for at man alltid skal huske på at ‘du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv’. Litt av en samling jeg har fått meg. Det skal dere ha.

Jimbo har hatt en fin sommer, og truffet mange bra mennesker. Han har posert og er ikke sur blant barn. Faktisk er han blitt svært elskelig på sine eldre dager, og kanskje ikke så rart. Ungkaren ser ikke ut som han fyller tretten og har rutiner og vaner han følger til punkt og prikke. Han trives når sjøen bare er en pjolter unna.

Vi er begge sure og deppa over at Ambjørnsen er død, og tenk at jeg fikk svar fra ham to uker før.
Hadde skrevet noe over-pinlig til ham, og han svarte lunt.

RIP, Mester.


Alexia